For rundt år siden fikk en jeg er veldig glad i diagnosen kreft. Etter det har hele livet mitt snudd seg på hodet. Jeg sperrer meg selv inne og er lei hele tiden. Det har ikke vært meningen å skyve noen venner bort, det var bare at det kom som et stort sjokk for meg og jeg var lei hele tiden. eg har sperret meg selv mye inne i det siste å jeg lurer på om det hadde vært bedre om jeg hadde snakket med noen om det, kanskje en psykolog? Jeg kan ikke noe for det, det er bare at den personen ikke fortjener det. Hun har alltid vært snill mot meg, og er kanskje den personen som betyr mest i mitt liv. Jeg vil ikke miste henne og hadde jeg det så tror jeg ikke jeg hadde klart stort mer. Hun har vært på stråling, men havnet et par ganger på sykehuset her i Haugesund. Jeg håper bare på at hun blir bedre, og hun bør vite at jeg er veldig glad i henne og hun betyr mye for meg! Jeg håper strålingen har fått vekk kreften. For jeg trenger denne personen nå, jeg er alt for glad i henne og hun betyr for mye for meg, jeg vil ikke miste henne!
